torsdag 9. desember 2010

Tomt og trist

Det er en trist førjulstid hos oss. Emina, vår flotte Berner Sennen, ble syk for litt over en uke siden. Det har blitt mange besøk hos veterinær de siste dagene, og i går lot vi henne få slippe. Det viste seg at det var kreft med spredning til flere organer.

Det er ingen tvil om at vi gjorde det rette, men det var likevel et vondt valg å ta. Heldigvis for henne gikk det fort, og hun ble skånet for langvarig sykdom og smerter.

Emina ble bare fem år gammel, men vi hadde fem fine år sammen.


9 kommentarer:

Fru Keilegavlen sa...

Så utruleg trist! Ei slik avgjering er aldri lett å ta, og sjølv kor mykje ein forbereder seg på det så blir ein aldri forberedt likevel. Dei er nokre gode familiemedlemmar. Husk på den flotte tida de har hatt i lag med henne!

Randi sa...

Leser med tårer i øynene. Har selv ei tollertispe på tre år, og får vondt langt inn i sjela ved tanken på at den dagen kommer for oss også..
Kan ikke si stort for å trøste. Ord blir så fattige.

Stoooor trøsteklem fra Tromsø

Stinemorღ sa...

Så trist dette var! :( Berner-n er en fantastisk rase - nydelig og snill!
Vi mistet vår Ruby i november'92 - det var også pga kreft, hun ble 7 år. Det er mange år siden, men savner og tenker på henne fortsatt!
Ta godt vare på alle minnene - de har du alltid.
Varm klem

Pillen sa...

Så trist! En blir så ufattelig glad i dem.

føler med dere :klem:

Janes hobbykrok sa...

Huff huff, så leit! Blir nok forferdelig tomt hos dere nå, men dere får forsøke å trøste dere med at at dere sparte henne for mye vondt.

Linda sa...

Så leit....ikkje kjekt når noko slikt skjer. Har sjølv ein liten cavalier på 4 år.

wigdis sa...

Uff det var da utrolig trist Bente. Så glad som ungene var i henne. Det blir nok et stort savn for alle. Bra dere gjorde det rette da, slik at hun slapp å ha det vondt.
Føler med dere. Vet hvor vondt det er å miste et dyr.
Stor klem.

Fruen på Skogmo sa...

Nei og nei, så utrolig trist å høre... Er bare 2 månder siden vi måtte ta farvell med vår bernergutt p.g.a. kreft... Vet akkurat hvordan dere har det nå... Man blir jo så ubeskrivelig glad i disse dyrene.

Stor klem!

Monai sa...

Huff så trist.Jeg vet hvor vondt det er å miste kjæledyret sitt så altfor tidlig.Den første mistet vi bare 2 1/2 år gammel den andre ble 7(det har jeg skrevet litt om på bloggen min.)
Det er et tøft valg dere ble stilt ovenfor,men dere tok det rette valget sånn at den ble skånet for langvarig sykdom og smerte.
Det føles så tomt den første stunden etterpå.
Det var en nydelig hund dere hadde.